Av advokat og ansv. red. Jusstorget.no, Carl F. Kjeldsberg

Reglene om arveavgift fremgår av arveavgiftsloven  med diverse forskrifter.

1. Arvelater/ giver
Det er som nevnt mottakeren og ikke giveren som skal betale avgiften. Avgift skal som hovedregel ikke betales dersom giveren på døds- eller givertidspunktet er utenlandsk statsborger bosatt i utlandet. Her er det imidlertid unntak bl.a. dersom arven/ gaven er fast eiendom eller anlegg i Norge.

2. Skillet arv/ gave
Ved arv skal det som hovedregel alltid svares avgift. Det eneste unntaket er at avdødes gjenlevende ektefelle / samboer er fritatt fra all arveavgift, se lovens § 4, 4. ledd.

Ved gaver er det en del tilfeller hvor det ikke svares arveavgift:

• Gaver mellom ektefeller / samboere er alltid unntatt fra arveavgift.
  
  
• Arveavgift skal imidlertid betales når mottakeren er givers eller givers ektefelles / samboers nærmeste arving etter arveloven (arving etter arveloven vil si barn, barnebarn, eventuelt foreldre, besteforeldre, onkler/ tanter, fettere / kusiner. Fjernere slektninger, f.eks. tremenninger, er ikke arvinger etter loven.) I vilkåret om "nærmeste arving" ligger at avgiftsplikt ikke oppstår hvor det finnes nærmere legalarvinger etter giveren enn gavemottakeren. En gave til nevøen er derfor ikke avgiftspliktig hvis giveren har livsarvinger. Men hvis mottaker tilhører samme arvegangsklasse som nærmeste arving, oppstår avgiftsplikt.
  Arving i nedadstigende linje må imidlertid betale arveavgift, selv om vedkommende ikke er nærmeste arving. F.eks. må et barnebarn som får en gave fra farfaren betale arveavgift, selv om faren lever, mens mor ikke behøver å betale avgift av en gave fra sin sønn, dersom sønnen selv har barn. (Barna er nærmeste arving etter loven, moren er ikke arving i nedadstigende linje.)
  
  
• Avgift skal også betales dersom mottakeren også er tilgodesett i givers testament.

Enkelte gaver er alltid unntatt fra avgiftsplikt. Dette gjelder bl.a.:

• Årlig fribeløp for gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G), dvs. p.t. 41 060 kr pr. år.
  Det årlige fribeløpet knyttes ikke spesielt til gaver gitt ved spesielle anledninger. Fribeløpet er et fradragsberettiget bunnbeløp i tilfeller der gaven er større enn fribeløpet, men gavetilfellet blir da oppgavepliktig. Ubrukt årlig fribeløp kan ikke overføres til senere år. Gavebeløpet kommer i tillegg til fribeløpet på 470 000 kr fra hver arvelater/ giver.
  
  Fritaksregelen omfatter ikke ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap eller andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs. Fritaksregelen omfatter heller ikke overføring av fast eiendom.
  
  
• Periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse, underhold i giverens hjem og ytelser til nødvendig understøttelse er unntatt fra arveavgift så lenge midlene er forbrukt før giverens død.
  
  
• Arv til allmennyttige formål er fritatt for arveavgift eller kan bli fritatt etter søknad. Dette vil f.eks. være gaver til frelsesarmeen og Kreftforeningen. Men en kan ikke omgå arveavgift ved å gi midlene til en "allmennyttig stiftelse" som samtidig sikrer slekten fortrinnsrett ved tildeling av midler fra stiftelsen

3. Samboere
I en del tilfeller likestilles samboere og ektefeller. Arveavgiftslovens § 47 A gir en definisjon på hvem som er samboere i lovens forstand ved å vise til folketrygdlovens § 1 – 5. Som samboere regnes to ugifte personer som lever sammen dersom paret har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. Fra 1. januar 2006 likestilles også samboere som ikke har felles barn.
To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt.
Det mest praktiske tilfellet som omfattes, vil være personer som bor sammen og har felles barn.


4. Fribeløp og avgiftssatser
Arv til barna
Avgifts- og fribeløpssatsene kan endres årlig av Stortinget sammen med andre avgifter, men endres vanligvis ikke så ofte. Fribeløpet ble sist endret pr. 1. januar 2009.

For avgiftspliktige arv og gaver er det et fribeløp på 470.000 kr fra hver av foreldrene. Dette gjelder også for fosterbarn og stebarn som har vært oppfostret hos giver/ arvelater. Beløpet fra begge foreldrene utgjør 940.000 kr.

Overstiges fribeløpet (470.000 kr.), skal det svares avgift på 6 % av de neste 330.000 kr,  opp til 800.000 kr, mens prosentsatsen øker til 10 % på alt over 800.000 kr.

Ved beregning av beløpene skal gaver/ forskudd på arv som er gitt på ulike tidspunkt regnes under ett. Det nytter m.a.o. ikke å "porsjonere ut" gavene for å unngå avgift.

Arv til andre
For andre enn barn, det vil også si barnebarn, er fribeløpet også 470.000 kr. Det skal betales avgift på 8 % av de neste 330.000 kr, mens prosentsatsen øker til 15 % på alt over 800.000 kr.

Avgiftsgrunnlaget er iflg. arveavgiftsloven § 4 den samlede verdi av avgiftspliktige midler som noen mottar fra samme giver eller arvelater. Dette innebærer at en kan motta som arv eller gave beløp som overstiger fribeløpet, så lenge ytelsen fra den enkelte giver er under 470.000 kr.

Ved beregning av beløpene skal gaver/ forskudd på arv som er gitt på ulike tidspunkt regnes under ett. Det nytter m.a.o. ikke å "porsjonere ut" gavene for å unngå avgift.

Eventuelle endringer i avgiftsatsene eller fribeløpene finner du ved å klikke deg inn på lovdata.

Arveavgiften forfaller til betaling tre måneder etter at gaven ble ytt/midlene delt ut, men tidligst en måned etter at foreløpig eller endelig avgiftsfastsettelse er meldt til den avgiftspliktige (mottakeren).

Det gjøres fradrag i avgiftsgrunnlaget ved arv til personer under 21 år som ble forsørget av arvelateren. Fradraget er relativt stort, og utgjør 1 G pt. kr 82 120 for hvert år som mangler på fylte 21 år. Det ytes også fradrag for utgifter til gravferd og skifteomkostninger på inntil ½ G. Se arveavgiftsloven §§ 15 og 17.

5. Reduksjon av arveavgift ved avkall på arv (arveavgiftslovens § 8, jfr. arvelovens § 74)
Det finnes en måte å redusere arveavgiften på og dermed beholde en større del av arven i familien. En arving kan når han selv har livsarvinger gi ubetinget avkall på hele eller deler av arven. Da blir den opprinnelige arvings livsarvinger i forhold til arveavgiften ansett som arving direkte etter arvelater. Beregningsgrunnlaget for avgift/ fribeløp blir dermed splittet opp og den totale arveavgiften blir mindre.

Slikt avkall på arv må ved privat skifte bekreftes skriftlig innen 6 måneder etter dødsfallet. Ved offentlig skifte innen boet utloddes.

Eks. til illustrasjon: A arver 2 millioner kr. av sin fraskilte mor. A har to barn B og C.

Dersom A beholder hele arven selv blir regnestykket slik:

6. Melding til skatteetaten
Ved dødsfall skal arvingene eller den som iflg. skifteattesten forestår skifte av boet innen 6 måneder etter dødsfallet sende arvemelding på fastsatt standardblankett til skatteetaten. Dette gjelder selv om boets verdi er så liten at det ikke skal betales arveavgift.

Når det skal betales arveavgift av gave skal dette meldes til det lokale skattekontoret til giver senest 1 måned etter at gaven er gitt på fastsatt standardblankett.

Blanketter for arv eller gave kan lastes ned hos AdvokatOnline.

Adressene til de ulike skattekontorene finner du her

7. Verdsettelse av verdier
Alle aktiva skal verdsettes til normal salgsverdi på giver/ dødstidspunktet. Det kan gjøre det nødvendig å innhente takst på de mest verdifulle aktiva, f.eks. hus/ leilighet.

Ved verdsettelse av innbo og løsøre, er det vanlig at skattefogden godtar at verdien settes til 20% av det dette har vært brannforsikret for.

Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper verdsettes til 60 % av den skattemessige formuesverdien. Denne "rabatten" begrenset oppad til et beløp på 10 mill. kroner. Overskytende verdi inngår i arveavgiftsgrunnlaget med 100 pst. Skattemessig formuesverdi er normalt mye lavere enn aksjenes markedsverdi. Dette er en klar innskjerping i forhold til reglene som gjalt frem til 1.1.09.

Det anbefales å kontakte advokat eller rettshjelper for å få vurdert hva som er mest gunstig avgiftsmessig, dersom f.eks. et generasjonsskifte i familiebedriften er nært forestående. Advokaten/ rettshjelperen finner du her på Jusstorget.

I artikkelarkivet til høyre finner du flere tips for å spare arveavgift, f.eks ved å overdra eiendom til barna med forbehold om bruksrett, eller ved å gi lån til barna for kjøp av bolig.

Du kan bestille rådgivning hos advokater ved å klikke her. 

Mer om avgift på arv og gaver finner du på Skatteetatens sider.

Advokatfirmaet NorJus har en arveavgiftskalkulator på sine sider, hvor du enkelt kan beregne arveavgiften.

Publisert: 22.01.01
Sist oppdatert 11.04.13.